EU foreslår A-til-G-strømmemerking av datasentre: – Et vendepunkt for AI-infrastruktur

Europakommisjonen la 21. september 2026 frem et forslag om et felles A-til-G-merkesystem for datasentre med et effektforbruk over 500 kW. Merkeordningen, som ligner de velkjente energi­merkene på hvitevarer, skal vurdere energieffektivitet, vannforbruk og bruk av ren kraft. De første merkelappene ventes i 2027.

Et merke som går lenger enn strøm

Forslaget er et tidlig forsøk fra Kommisjonen på å gjøre infrastrukturen bak AI-bølgen mer forenelig med blokkens klimamål, samtidig som EU ønsker å tredoble sin datakapasitet. Merket skal ikke bare måle strømforbruk, men også vannforbruk, hvor ren kraftkilden er, og hvorvidt anlegget kan gjenbruke spillvarmen fra driften.

Energikommissær Dan Jørgensen sa til POLITICO at både Australia og Singapore allerede benytter systemer for å rangere datasentre, men at EUs forslag er mer omfattende. Ordningen vil også belønne operatører som støtter energisystemet, for eksempel ved å gjenbruke spillvarme, bygge ut ren kapasitet og tilpasse strømforbruket når nettverket trenger det.

Derfor strammer EU grepet

Datasentre sto for rundt 68 TWh av Europas strømforbruk i 2024. Kommisjonen forventer at dette nesten dobles til 114 TWh innen 2030, noe som vil utgjøre over 3 % av EUs samlede etterspørsel, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). Jørgensen opplyste til POLITICO at datasentre allerede står for om lag 2,5 % av Europas strømforbruk.

Teresa Ribera, visepresident for Clean, Just and Competitive Transition, understreket at EU ikke kan tredoble datakapasiteten uten å legge tilsvarende press på nett, vannressurser og strømregningen. Jørgensen beskrev forslaget som et samarbeid med næringen, ikke en straff, og oppfordret teknologiselskapene til å se regulering som en «mulighet» til å bygge større offentlig støtte.

Motstand og manglende rapportering

European Data Centre Association har advart mot kravene. I april uttalte foreningen at reglene kan dempe investeringer i AI, og i juni argumenterte de for at AI-ambisjoner bør prioriteres foran klimamål. Lignende protester har allerede dukket opp i USA og deler av Europa, hvor motstanden mot AI-infrastruktur har vokst på grunn av høyt strøm- og vannforbruk.

En åpenbar svakhet ved systemet er rapporteringsgapet. Mange anlegg leverer fortsatt ikke all informasjonen som kreves for å generere merkelapper, selv om dette er et krav under EUs energiregler.

Ifølge en rapport fra Kommisjonen er det bare 36 % av EUs datasentre som oppgir de nødvendige dataene. Et internt dokument antyder at om lag en femtedel av Europas datasentre kan få karakterer nær bunnen av skalaen.

Hva skjer videre?

Forslaget er fremmet som en delegert forordning, noe som betyr at det kan tre i kraft uten avstemning i EU-landene eller Europaparlamentet. Begge institusjonene har imidlertid to måneder på å protestere mot teksten, men de kan ikke endre den, ifølge Kommisjonen.

Dersom forslaget vedtas, vil A-til-G-merket bli generert automatisk hvert år basert på selskapenes innrapporterte data. Kommisjonen anslår at gjenbruk av omtrent halvparten av spillvarmen fra Europas datasentre kan gi nok oppvarming til 4 millioner husstander. Hvordan EU håndterer det kommende rapporteringskravet, blir avgjørende for om merkeordningen faktisk endrer energiprofilen til AI-infrastrukturen.